I studien deltok 140 kvinner, alle med brystkreftdiagnose fra 10–15 år tilbake og uten tidligere treningsbakgrunn. Målet var å finne ut om målrettet trening kan bidra til bedre helse og livskvalitet, selv lenge etter behandlingen er avsluttet.

Fysisk aktivitet – et viktig verktøy også etter kreft

De siste årene har forskere over hele verden rettet blikket mot fysisk aktivitet og trening som en mulig «medisin» for kreftpasienter både under og etter behandling. Flere studier viser at trening ikke bare bidrar til bedre fysisk form, men også reduserer symptomer som angst, depresjon og fatigue, samtidig som det styrker livskvalitet og fysisk funksjon.
– Mange opplever plager flere år etter endt kreftbehandling, og  forskningen viser at fysisk aktivitet og trening er blant de mest effektive tiltakene vi har for å håndtere både fysiske og psykiske plager etter kreft, sier Hassing Johansen.

Unik innsikt

The Cause (CArdiovascUlar Survivors Exercise) er den største randomiserte og kontrollerte studien av sitt slag i Norge. Kvinnene som deltok, hadde ikke hatt noe særlig erfaring med trening tidligere, og den ene gruppen gjennomførte et nøye tilpasset og veiledet treningsprogram bestående av kondisjonstrening tre ganger i uken over fem måneder, mens kontrollgruppen ikke fikk tilbud om trening. Forskerne sammenlignet også med kvinner uten tidligere kreftdiagnose i en referansegruppe. Formålet var å undersøke hvordan kondisjonstrening påvirker helse, livskvalitet og seneffekter etter kreft, særlig når det har gått mange år siden diagnosen. Resultatene var både oppløftende og overraskende.
–  Vi ble nesten overrasket over hvor stor forskjell treningen faktisk gjorde, spesielt for de kvinnene som hadde mest plager i utgangspunktet, sier Hassing Johansen.
Hun understreker at dette er en gruppe det har vært forsket lite på, og at det nå endelig finnes dokumentasjon på at målrettet trening har betydelig effekt – selv mer enn ti år etter behandling.

Kondisjonstrening = resultater

Et sentralt funn i studien var at kondisjonstrening kondisjonstrening hadde positiv effekt på maksimalt oksygenopptak (allment kjent som den fysiske formen), fatigue, søvn og økt livsglede.
Men forskerne så også at treningsresponsen ikke var like sterk som hos friske kvinnene i referansegruppen.
–  Når det gjelder effekt av trening på det maksimale oksygenopptaket, så vi størst effekt av trening blant kvinnene i referansegruppen. Dette kan bety at det finnes en fysiologisk begrensning som følge av kreftbehandling som sitter i flere år etter avsluttet behandling. Likevel er det viktig å understreke at treningseffekten blant brystkreftoverleverne var betydelig nok til å bety mye for hverdagen og for helsen, og viser viktigheten av trening etter en kreftsykdom, sier Hassing Johansen.
Det var spesielt kvinnene med mest symptomer og plager før oppstart som fikk størst utbytte av treningsperioden.

Internasjonal studie på trening under og etter behandling

Internasjonal forskning viser at strukturert fysisk aktivitet og kostholdsoppfølging under og etter kreftbehandling gir store fordeler for kreftpasienter. Den kanadiske CHALLENGE-studien, presentert på årets ASCO-kongress, fulgte 889 tarmkreftpasienter i opptil 15 år. Deltakerne ble delt i to grupper: én fikk kun råd om sunn livsstil, mens den andre fikk i tillegg personlig trener og treningsprogram over tre år. Resultatene viser at de som trente regelmessig hadde 28 prosent lavere risiko for tilbakefall eller ny kreft, og 37 prosent redusert risiko for død uansett årsak sammenlignet med kontrollgruppen. Funnene ble omtalt som så gode at de ville vært innført umiddelbart hvis det gjaldt et legemiddel.
–  Det er viktig å vite at det aldri er for sent å starte opp med trening. Selv kvinner som aldri har trent før, kan oppnå store helsegevinster, og det gjelder også mange år etter kreftbehandlingen, understreker Hassing Johansen.
Hun mener at forskningsfunnene bør få følger for hvordan vi tenker rundt rehabilitering etter kreft i Norge.
–  Trening bør være en integrert del av kreftbehandlingen, ikke bare et tilbud man må finne frem til selv etterpå.
Hassing Johansen håper at funnene fra studien kan bidra til at flere får tilgang til tilpassede treningstilbud, og at trening blir en naturlig del av oppfølgingen etter kreft.
–  Vi vet at kreftbehandling har en stor innvirkning på kroppen og kan gi mange og varige plager. Med en voksende gruppe i samfunnet som har vært gjennom kreftbehandling, er det helt avgjørende å finne effektive tiltak som kan sikre god helse i årene etter endt kreftbehandling. Det vet vi nå at trening kan gjøre.

Norsk studie for livmorkreftpasienter

– Vi gleder oss stort over at vi nå har mottatt 6,5 millioner fra Kreftforeningen til et nytt prosjekt hvor vi skal undersøke effekt av trening blant kvinner behandlet for livmorkreft. Studien med navn 'Sensor Liife' er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus, forteller Sara Hassing Johansen.

Gynkreftforeningen ser frem til å følge dette prosjektet fremover.