Noen pasienter med eggstokkreft kjenner på usikkerhet rundt vedlikeholdsbehandling med PARP-hemmere – hva behandlingen faktisk går ut på, hvem som kan ha nytte av den, hvor lenge man kan fortsette, og hva man realistisk kan forvente av effekt. I denne saken deler overlege Katharina Bischof sine erfaringer og forklarer hva pasienter bør vite.
Hvor lenge kan man stå på PARP-hemmere?
Det er viktig å skille mellom vedlikeholdsbehandling etter primærbehandling, og etter et tilbakefall.
– Ved førstegangsbehandling av eggstokkreft starter man som regel på PARP-hemmer innen 12 uker etter avsluttet cellegift, dersom pasienten oppfyller kriteriene i de nasjonale retningslinjene. Olaparib brukes vanligvis i inntil to år, mens niraparib ofte gis i inntil tre år. Det er nå også kommet en ny PARP-hemmer, rukaparib, på det norske markedet og de nasjonale anbefalingene skal derfor oppdateres.
Ved tilbakefall kan PARP-hemmer også være aktuelt som vedlikeholdsbehandling etter ny cellegift, og noen kan stå på behandlingen lenger, så lenge det er effekt og bivirkningene er håndterbare.
– Behandlingen bør helst gis tidlig i sykdomsforløpet, når nytten er størst, sier Bischof.
– Vi gir den ikke to ganger i løpet av sykdommen.
Noen pasienter får ikke PARP-hemmer i primærbehandling. Det kan for eksempel være hvis det er restsvulst etter operasjon sammen med at svulsten ikke vurderes som optimalt egnet for denne typen behandling. Da er det mange som i stedet får bevacizumab, som vi vurderer som viktigst i denne settingen.
Hvem egner seg for PARP-hemmer?
Om du er aktuell for behandling med PARP-hemmer, vurderes ut fra flere forhold. Genetiske funn, som BRCA-mutasjon, spiller en viktig rolle. I tillegg er den molekylære sammensetningen og egenskapene til svulsten avgjørende, siden man nå er inne i en æra med mer presisjonsbehandling, der man i større grad skreddersyr behandling til den enkelte.
Pasientens allmenntilstand spiller også en stor rolle.
– Pasientens ønske er det viktigste. Deretter kommer svulstens egenskaper. Vi vurderer mange faktorer, og ingen pasient er helt lik en annen, sier Bischof.
Overlegen forklarer at det helt sentrale er at svulsten forventes å ha nytte av en PARP-hemmer. Hvis det ikke er en god «match» mellom svulst og medisin, kan det være klokt å avstå – både for å unngå unødig belastning og for å bevare muligheter for annen behandling senere.
Hva er målet med behandlingen?
Målet med PARP-hemmer som vedlikeholdsbehandling er å forebygge sykdomsutvikling og tilbakefall, og å forlenge tiden du kan leve uten aktiv sykdom. Etter førstegangsbehandling for kreft i eggleder/eggstokk som har spredd seg kan PARP-hemmer gi betydelig lengre sykdomsfri tid for mange pasienter. Etter tilbakefall er effekten ofte mer begrenset, men likevel viktig.
– For de som har fått tilbakefall og får PARP-hemmer, er effekten ikke like god som i primærbehandling, forklarer Bischof.
– Men det kan innebære noen ekstra måneder med kontroll på sykdommen, og det kan bety mye for den enkelte.
Samtidig er det viktig å være klar over at det fortsatt er mulig å få tilbakefall selv om man står på PARP-hemmer.
– Man kan dessverre få tilbakefall både med og uten PARP-hemmer. Hvis det blir tegn til tilbakefall, tar vi pasienten av behandlingen og vurderer andre alternativer.
Bivirkninger og livskvalitet
De fleste pasienter tåler behandling med PARP-hemmere relativt godt, og mange kan leve et ganske normalt liv mens de står på behandlingen. Vanlige plager kan være tretthet, kvalme, mageproblemer, hodepine, muskelsmerter og nedsatt appetitt. Blodverdiene kan også bli påvirket, med lavere blodprosent, hvite blodceller eller blodplater. Det er en av grunnene til at pasienter følges tett opp.
For noen blir bivirkningene så plagsomme at man må redusere dosen eller avslutte behandlingen.
– Vi må alltid veie nytte opp mot bivirkninger. Man skal kunne fungere i hverdagen. Ikke alle tåler behandlingen, men veldig mange gjør det godt. Noen ganger kan det også være lurt å avslutte PARP-hemmer i en rolig fase, for at en senere runde med cellegift skal kunne ha best mulig effekt.
Oppfølging under behandling
Oppfølgingen under behandling består av jevnlige blodprøver og blodtrykkskontroller. Blodprøvene brukes til å holde øye med blodverdiene og eventuelle tegn til benmargspåvirkning. Ved Radiumhospitalet ønsker man dessuten å innføre CT-kontroll hver sjette måned, nettopp fordi dette er en kostbar behandling med en viss risiko.
– Vi ønsker å følge pasientene tett. Det er viktig å være sikre på at behandlingen fortsatt har effekt, og at det er riktig å fortsette. Hvis undersøkelsene viser at behandlingen ikke lenger gir nytte, bør man vurdere å stoppe og heller bruke andre muligheter.
Balansen mellom tid og livskvalitet
Til syvende og sist handler vurderingene om balansen mellom forlenget sykdomsfri tid og livskvalitet. For noen innebærer PARP-hemmer mange ekstra måneder eller år med stabil sykdom og god hverdag. For andre blir bivirkningene for tunge i forhold til gevinsten.
– Jeg har noen ganger valgt å ta pasienter av PARP-hemmer fordi livskvaliteten ble for dårlig. Målet er ikke bare å forlenge livet, men at tiden skal være best mulig, forteller Bischof.