foto av torbjørn Vi har tatt en prat med Torbjørn Paulsen, gynekolog og overlege ved Oslo universitetssykehus, om hva vi egentlig vet, og fortsatt ikke vet, om hormonbehandling etter gynekologisk kreft.

Ubehandlet, langvarig østrogenmangel kan føre til skader

Når vi snakker om hormonbehandling, blir det ofte redusert til å handle om hetetokter og nattesvette. Men dette er bare en liten del av bildet.
– Yngre kvinner som blir kastet inn i en kunstig overgangsalder etter operasjon, cellegift eller strålebehandling mot bekkenet, betaler ofte en høy pris hvis de ikke får tilstrekkelig hormonstøtte, forklarer Paulsen.
– Det handler ikke bare om hvordan de har det her og nå. Ubehandlet, langvarig østrogenmangel kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom, benskjørhet, mulig påvirkning på kognitiv funksjon – og i sum kan det faktisk påvirke hvor lenge de lever. Det mener jeg at det snakkes altfor lite om.
Paulsen mener at denne gruppen sviktes av dagens oppfølging.
– Slik systemet fungerer nå, fanger vi dem ikke godt nok opp. Kvinner som mister hormonproduksjonen tidlig, burde følges opp systematisk. Hos mange av dem bør vi aktivt vurdere hormonbehandling – gjerne i doser som ligger tett opp mot det østrogennivået kroppen egentlig skulle hatt på det tidspunktet i livet, sier han.

Genetisk risiko er ikke det samme som å ha hatt kreft

Det er fortsatt mye usikkerhet rundt hormonbehandling for pasienter som har hatt kreft. 
En kjent misforståelse handler om genetisk risiko. Det er viktig å skille mellom å ha en genetisk disposisjon og faktisk å ha hatt en kreftsykdom. En BRCA-mutasjon i seg selv betyr ikke at hormonbehandling automatisk er utelukket.  
– Noen ganger er man nok litt for forsiktig. I praksis ser vi at svært mange kvinner får betydelig bedre livskvalitet med hormonbehandling.
Paulsen understreker at det viktigste er om kvinnen faktisk har hatt brystkreft – ikke bare at hun har økt genetisk risiko eller har fjernet bryst eller eggstokker forebyggende. Denne nyansen blir noen ganger borte, noe som kan gjøre kvinner unødig redde og føre til at enkelte går glipp av behandling de kunne hatt god nytte av.
– Når det er sagt, så er det viktig å huske på at kvinner som har hatt østrogenpositiv brystkreft ikke bør ta hormoner på grunn av økt risiko for tilbakefall.

Frykt for hormoner gjør at mange ikke får hjelp

Hormonbehandling etter kreft er fortsatt forbundet med forsiktighet, også i fagmiljøet. Per i dag er det ingen studier som viser 100 prosent trygghet mot å få tilbakefall. Paulsen er derfor opptatt av at pasienter vurderes individuelt.
Hva med svulster som omtales som «østrogendrevne» – betyr det at hormonbehandling da automatisk er uaktuelt?
– Jeg mener det er viktig å vurdere hele risikobildet: sannsynligheten for tilbakefall, alder, hvor plaget hun er av hormonmangelen, og andre risikoer, som blant annet hjerte- og karsykdom og benskjørhet. I tillegg skal vi være bevisst på at hormoner ikke er riktig løsning for alle. Det finnes effektive ikke-hormonelle alternativer for enkelte plager. Målet er ikke at alle skal ha hormonbehandling, men at de kvinnene som faktisk kan ha stor nytte av det, ikke skal falle mellom stolene fordi vi er mer styrt av frykt enn av kunnskap og helhetsvurderinger.

Hormonbehandling ved ulike gynkreftdiagnoser:

Eggstokkreft

  • Hormonbehandling kan være aktuelt, men må vurderes individuelt.
  • Vær ekstra forsiktig ved enkelte undertyper, særlig:
    • lavgradig serøs eggstokkreft
    • endometrioid eggstokkreft

Livmorkreft

  • Kan ofte vurderes ved lavgradig sykdom og tidlig stadium.
  • Risiko må veies opp mot plagene og langtidskonsekvensene av å gå uten hormoner.

Livmorhalskreft

  • Hormonbehandling anses i stor grad som trygg.
  • Særlig yngre kvinner som kommer i overgangsalder etter behandling, bør i utgangspunktet få tilbud.
  • Retningslinjene er stort sett samstemte på at hormonbehandling kan benyttes.

Sjeldne gynekologiske kreftformer

  • Svakere kunnskapsgrunnlag og mer varierende anbefalinger.
  • Må vurderes individuelt, og pasienten må følges tett opp.

Lokal vaginal østrogenbehandling

  • Vurderes som trygg for de aller fleste, også etter de fleste gynekologiske kreftformer (med noen få unntak – snakk med legen din).
  • Nyere retningslinjer er relativt liberale på dette området.
  • Kan gi stor lindring av underlivsplager, smerter ved samleie og tørrhet, uten samme systemiske hormonnivåer som ved tabletter/plaster/gel. 

Testosteronbehandling til kvinner etter gynekologisk kreft 

For noen kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft – særlig der begge eggstokker er fjernet kirurgisk, eller der strålebehandling mot bekkenet har gjort at eggstokkene ikke er funksjonelle – kan testosteronbehandling være aktuelt. Det gjelder først og fremst når kvinnen har uttalt og plagsomt nedsatt seksuell lyst.

Testosteron på blå resept kan i enkelte tilfeller innvilges ved dokumentert hypogonadisme (svært lave testosteronnivåer på grunn av sykdom eller behandling), eller når behandlingen vurderes som medisinsk nødvendig av spesialist. Mange kvinner som får testosteron i dag, får det enten etter individuell søknad (§3a-vedtak) fra lege, eller de betaler for behandlingen selv.

I Norge brukes oftest svært lave doser av testosterongel som egentlig er utviklet for menn (for eksempel Testogel). Dette kalles off‑label bruk, som betyr at legemidlet brukes på en måte som ikke står i den offisielle godkjenningen – altså til en annen pasientgruppe, i annen dose eller til annen indikasjon enn det som er spesifisert på pakningsvedlegget.

Et eget kvinnepreparat, AndroFeme 1 krem er utviklet spesielt til kvinner og er godkjent blant annet i England for behandling av nedsatt seksuell lyst etter overgangsalder, men er foreløpig ikke tilgjengelig på det norske markedet.

Les om Helene Marum Hoppestad, som får testosteron på blå resept: Testosteron på blå resept: – Ingen automatikk, du må be legen søke