Husker kvinner riktig? Ny studie om livmor- og eggstokksoperasjoner

Dette har stipendiat Tina E. Rosland ved Kvinneklinikken, Sørlandet sykehus, undersøkt i en stor norsk studie basert på HUNT-materialet.
–  Vi ønsket å finne ut hvor pålitelig kvinners egenrapportering om hysterektomi og fjerning av eggstokker faktisk er. Det høres selvfølgelig ut som noe man skulle huske – men vi ville teste dette ordentlig, forklarer Rosland.

Basert på HUNT – en stor befolkningsundersøkelse

Studien brukte data fra HUNT2 (1995–1997) og HUNT3 (2006–2008), som er store norske helseundersøkelser i Nord-Trøndelag. I Roslands analyse inngikk 37 140 kvinner, hvorav 16 261 deltok i begge runder. Kvinnene hadde blant annet svart på om de hadde fått fjernet livmoren eller begge eggstokker og eggledere, og hvor gamle de var ved operasjonen. Svarene ble deretter sammenlignet med faktiske operasjonsdata fra sykehusjournaler.
–  Vi hadde en unik mulighet til å koble kvinners egne svar med reelle sykehusdata. Da kunne vi se hvem som husket riktig, og hvor det oppstod feil, sier Rosland.

Hva fant forskerne?

I HUNT2 rapporterte 2065 kvinner at de hadde fått fjernet livmoren, og i HUNT3 rapporterte 2248 kvinner det samme. Selvrapportert hysterektomi viste seg derfor å være ganske pålitelig i befolkningsstudier. Samlet sett i HUNT2 og 3 rapporterte 1661 kvinner at de hadde fjernet livmoren, hvorav 1425 (85,8 prosent) hadde en tilsvarende operasjonskode fra sykehusene.
–  Vi så at kvinner generelt husker godt om livmoren er fjernet eller ikke. Slik informasjon kan derfor brukes i store helseundersøkelser med rimelig trygghet, sier Rosland.
Når forskerne så på fjerning av eggstokker, var resultatet langt mindre betryggende. Bare omtrent to av tre kvinner som oppga at de hadde fått fjernet begge eggstokker, hadde faktisk gjennomgått en slik operasjon ifølge sykehusdata. Det betyr at rundt én av tre hadde rapportert feil.
–  Vi konkluderte med at selvrapportert fjerning av eggstokker ikke er godt nok alene i forskning. Man bør bruke sikre sykehusdata når man studerer effektene av fjerning av eggstokker, understreker Rosland.

Hvorfor rapporterer noen feil?

Blant kvinnene som feilaktig oppga at de hadde fått fjernet begge eggstokker, hadde 59 prosent faktisk gjennomgått andre gynekologiske operasjoner, for eksempel fjerning av cyster, delvis fjerning av eggstokk eller andre inngrep i underlivet. Kvinnene kan ha trodd at eggstokkene ble fjernet når de fikk «operasjon på eggstokkene», eller de kan ha misforstått medisinske begreper. Noen kan også ha fått informasjon som var for knapp eller vanskelig å forstå.
–  Når over halvparten av dem som svarer feil faktisk har hatt en annen gynekologisk operasjon, tyder det på at kommunikasjonen rundt inngrepene ikke alltid har vært god nok, sier Rosland.

Hva betyr dette for kvinner – og for forskning?

For kvinner som pasienter betyr studien at god og tydelig informasjon etter operasjon er helt avgjørende. Det er viktig å vite nøyaktig hvilken operasjon man har gjennomgått, hva som faktisk er fjernet, og hvilke konsekvenser det kan ha for hormonbalanse, overgangsalder og videre helse. Slik kunnskap gjør det lettere å forstå egen kropp og egne symptomer, og å være aktiv deltaker i egen behandling.
For forskere og helsemyndigheter betyr resultatene at selvrapportert hysterektomi kan brukes med relativt god trygghet i store studier. Når det gjelder fjerning av eggstokker, bør man derimot være forsiktig med å basere seg kun på egenrapportering. Der det er mulig, bør slike data bekreftes med sykehusjournaler og prosedyrekoder.
–  Hvis vi undervurderer hvor mange som faktisk har fått fjernet eggstokker, kan vi også undervurdere risikoen for bivirkninger og langtidskonsekvenser. Derfor er det så viktig å ha korrekte data, sier Rosland.
Rosland oppfordrer til fortsatt satsing på god informasjon og kommunikasjon etter operasjoner.
– Vi ønsker at alle kvinner skal vite nøyaktig hva som er gjort under en operasjon, og hva det kan bety videre i livet. Det er en del av grunnmuren i god helsehjelp, sier hun.