Hva gjør en forløpskoordinator?

Avdeling for gynekologisk kreft holder til i femte etasje på Akershus universitetssykehus, Ahus. Bak resepsjonsdisken sitter Michelle Gjerseth; hun svarer på telefoner og hjelper kollegaer som kommer og går i en jevn strøm. I et glassbur, med utsikt over resepsjonen på den ene siden og høstgule trær på den andre, sitter Jeanette Aune. Hun er forløpskoordinator og den du kan ringe om du er henvist til pakkeforløp for gynekologisk kreft.

‒ Det er forskjellige måter pasientene kommer inn i pakkeforløpene, forteller Jeanette. ‒ Noen har vært på en vanlig undersøkelse hos legen eller gynekologen og ved mistanke er det tatt prøver som påviser kreft. Ved eggstokkreft trenger man ikke ha prøvesvar som påviser kreft, men en begrunnet mistanke. Det er sjelden vi starter pakkeforløp i tilfeller der vi ikke vet at pasienten har kreft, så vi har færre pakkeforløp enn andre diagnoser, forklarer Jeanette Aune.

- Mitt mål er å komme innenfor fristene vi har

‒ Når legen eller gynekologen har henvist pasienten til pakkeforløp her på Ahus får jeg beskjed via systemet vårt. Jeg følger opp svar på CT, koloskopier og andre prøver og purrer hvis det tar for lang tid. Jeg gir beskjed til legene straks resultatene har kommet, slik at vi får fortgang dersom det er tiltak som skal gjøres. Mitt mål er å komme innenfor fristene som vi har. Fristen fra pakkeforløpet begynner til behandling med kirurgi og strålebehandling starter er 36 dager, og så er det 30 dager dersom behandlingen er medikamentell, som for eksempel cellegift.

Pasientene som skal ha operasjon og strålebehandling blir overført til Radiumhospitalet, og da er det viktig at all kommunikasjon går som den skal mellom sykehusene.

‒ Henvisninger som skal sendes til Radiumhospitalet er det jeg som ordner, og da sjekker jeg alle koder, sender over bilder og prøvesvar og følger opp i tilfelle Radiumhospitalet ønsker flere prøver. For mange av våre pasienter blir avgjørelsen om behandling tatt på Radiumhospitalet, særlig når det gjelder store operasjoner med spredning. Livmorkreft i tidlig stadium behandles på Ahus og cellegiftbehandlingen foregår hovedsakelig hos oss. Også cellegiftbehandling før og etter en operasjon blir gitt her.

Hvert år blir rundt 200 pasienter henvist til pakkeforløp for gynekologisk kreft på Ahus. Pasientene får et brev med informasjon om det som skal skje de neste 30 til 36 dagene og aller viktigst: visittkortet til Jeanette.

‒ Da er det mange som ringer meg og spør om planen videre. Når vi først har hatt en samtale er det lettere å ringe igjen om det er noe man lurer på. Mange pasienter går i en sjokkfase når de får kreft-beskjeden. De får ikke med seg all informasjon og strever med å orienter seg. Da er det godt å ha noen å kontakte.

‒ Hva lurer på pasientene på?

‒ Det kan være alt mulig. Noen trenger bare å repetere planen og veien videre, noen synes det tar lang tid å få CT eller andre prøver, noen lurer på hvor de kan blodprøver og noen trenger bare å snakke litt. Alt jeg gjør for pasientene skriver jeg inn i en logg så jeg har oversikt over alt som er gjort og alt som skal skje videre. 

Jeanette og de andre koordinatorene for gynekologisk kreft i Helse Sør-Øst møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og praksis, spesielt er det viktig at informasjonen mellom sykehusene er god når en pasient skal overføres fra ett sykehus til et annet.

- Da kan pasientene senke skuldrene litt

‒ Jeg jobber for at pasientene skal få best mulig behandling på kortest mulig tid. Da kan pasientene senke skuldrene litt, for de vet at vi følger med i journalene, sjekker ordner og fikser. Om jeg selv skulle blitt syk ville jeg satt veldig pris på at det var en som fulgte meg opp i systemet.

Ida Årving er gynekolog og leder for avdelingen for gynekologisk kreft. Hun forteller at Ahus ligger godt an når det gjelder å holde fristene i pakkeforløpene, takket være pakkeforløpskoordinatoren.

‒ Vi har prøvd uten forløpskoordinator og da klarte vi ikke å gi pasientene behandling i tide. Jeg tror det har mye å si for pasientene at de får et telefonnummer og muligheten til å kontakte koordinatoren. Det er ikke så lett å få tak i oss leger og Jeanette kan gi råd og veiledning og gjøre pasientene tryggere. Hun følger også opp legene, minner om prøvesvar som er kommet og undersøkelser som står for tur.

‒ Det høres ut som en krevende jobb dette?

‒ Det kreves en helt spesielt ryddig og strukturert person for å bli en god forløpskoordinator, og Jeanette er håndplukket til jobben, forteller Ida Årving, før hun haster videre inn på avdelingen.

- Jeg får mange positive tilbakemeldinger

Jeanette arbeider 50 prosent som koordinator og 50 prosent som sykepleier der hun gir cellegift til pasientene.

‒ Jeg ser ikke pasientene mens de er i pakkeforløpet, men siden jeg også jobber med å gi cellegift møter jeg dem når de kommer til behandling. Jeg får mange positive tilbakemeldinger fra pasientene sier Jeanette Aune.