«Jeg skjønner ikke hvem jeg er mer», er en følelse Elisabeth Nybø ofte hører beskrevet fra pasienter etter endt kreftbehandling. Kroppen er forandret, relasjoner, arbeidsliv og økonomi er snudd på hodet – nesten ingen områder av livet forblir uberørt.

– Det er en enorm livskrise, sier Nybø, som har jobbet med kreftrehabilitering i over 20 år. Hun understreker at hele mennesket må ivaretas, ikke bare sykdommen: Kropp og sjel henger tett sammen.

Å bli som før – en umulig målsetting?

Mange overlevere ønsker aller helst å bli som før igjen. Nybø forteller om en pasient som i årevis strevde etter å «bli som før», inntil hun innså at «før» lå 14 år tilbake i tid.

– Ingen av oss blir den vi var for 14 år siden. Vi er i stadig utvikling, påpeker Nybø.

Hun oppfordrer heller til å fokusere på hvem man er nå, og hva som gir mening fremover.

– Før jeg gikk av med pensjon, fulgte jeg bare med i avisa på at dagene ble lengre – uten å kjenne det selv. Nå har jeg tid til å merke at lyset kommer tilbake, forteller Elisabeth, som startet opp egen terapeutpraksis som pensjonist.

Aksept gir overskudd

Å akseptere situasjonen kan være krevende. En tilhører under landsmøtet spurte: – Krever aksept overskudd?

– Ja, aksept krever overskudd, men hvis du klarer å komme på lag med deg selv, gir det også overskudd, svarer Nybø. Hun viser til den kjente sinnsrobønnen: «Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan.» Mange pasienter har vært «flink pike» hele livet – med høye krav til seg selv og et sterkt ønske om å strekke til for alle andre. Etter sykdommen må de lære å sette tydeligere grenser og ta vare på seg selv.

– Egenomsorg er ikke egoisme, det er nødvendig for å hente krefter, understreker Nybø. Forsøker man desperat å ta igjen alt for å ikke være til bry, kommer man fort på strekk, advarer hun.

 

 

Lytt til kroppens signaler

For å finne balanse i hverdagen råder hun kreftoverlevere til å lytte til kroppen. Hun bruker trafikklysmetaforen: grønt er normaltilstand, gult betyr at man bør bremse, og rødt at det har gått for langt.

– Alle har et «gult lys», men det fyker fort forbi ubemerket hvis man ikke er oppmerksom, sier Nybø. Hun oppmuntrer til å ta små ladepauser underveis istedenfor å gå på en smell.

– Blir man litt flink til dette, trenger man ikke bruke en hel dag på å ligge på lading, sier Nybø med et smil.

Finn balansen med pust

I tillegg råder hun til å bruke pusten bevisst.

– Prøv å finne en balanse mellom inn- og utpust, og la utpusten gli rolig og helt ut, tipser hun, og oppfordrer til å stoppe opp iblant for en kort «kroppsskanning» – en øvelse i å kjenne etter her og nå.

Nybøs tips til hverdagen etter kreftbehandling:

  • Lytt til kroppen: Vær oppmerksom på egne «gule lys» – ta små pauser før du blir helt utslitt.
  • Pust rolig: Bruk pusteteknikker for å roe ned, for eksempel ved å forlenge utpusten og slippe spenninger i kroppen.
  • Sett grenser: Øv på å si ifra om hva du orker. Egenomsorg er ikke egoisme – det hjelper deg å lade batteriene.
  • Vær til stede: Prøv å leve her og nå. Legg merke til små positive øyeblikk i hverdagen, i stedet for å tenke på fortid eller bekymre deg for fremtiden.
  • Aksepter det du ikke kan endre: Øv på å akseptere situasjonen slik den er. Bruk heller kreftene på det du faktisk kan gjøre noe med, i ditt eget tempo.