LETSGO – gir tryggere pasienter
Den største internasjonale studien på oppfølging av gynkreftpasienter har vært ledet fra Kristiansand sykehus, og kan vise til resultater som gir tryggere pasienter med økt helsemestring og livskvalitet
Ingvild Vistad presenterte LETSGO-studien på den store europeiske kongressen for gynekologisk kreft, ESGO, i Roma i slutten av februar.
Prosjektleder for LETSGO, som studien heter, er overlege og gynekolog Ingvild Vistad. Hun forteller at 750 pasientene har deltatt i en intervensjonsgruppe som har testet en ny oppfølging, og en kontrollgruppe som har fått standard oppfølging. Nå viser resultatene at pasientene i intervensjonsgruppen har opplevd økt mestringsstyrke og følt seg bedre informert om både sykdommen de er rammet av og hvordan de kan håndtere tiden etter behandling på en best mulig måte, i forhold til pasientene i kontrollgruppen.
‒ Tidligere studier viser at oppfølgingen av kreftpasienter ikke er god nok. Pasientene etterlyser mer oppfølging i etterkant av behandling, ikke minst i forhold til livskvalitet. Vi har testet ut at noen av kontrollene gjøres med sykepleier i stedet for lege. I tillegg har vi en App som er en ekstra støtte, og som pasientene har lastet ned på telefonen sin. Her kan de selv registrere endringer i selvopplevd helse og symptomer. Denne registreringen har vist seg å gi en god indikasjon på når det kan være lurt å ta en ekstra kontroll med tanke på å oppdage et eventuelt tilbakefall. Også dette har gjort pasientene tryggere, sier Vistad.
Fast kontaktperson
Pasienten får i tillegg et direktenummer til sykepleier som de kan ringe når det er noe de er bekymret for. Pasientene har svart på spørreskjema seks ganger i løpet av perioden på tre år som studien har vart. Tolv sykehus i Norge har deltatt, hvorav fem har vært kontrollsykehus der pasientene har fått standard oppfølging.
Fire doktorgradsstipendiater ser henholdsvis på, mestringsstyrke, seksuell helse, fysisk aktivitet og bruk av appen. Nå har vi også fått midler til en doktorgrad som skal se på helseøkonomi i denne måten å drive kontroll og oppfølging på. Jeg er overbevist om at dette vil være en rimeligere måte for helsevesenet å gi oppfølging på, og kanskje er det denne dokumentasjonen vi mangler før dette kan bli innført som en del av den standard oppfølgingen gynkreftpasienter kan få, sier Ingvild Vistad.
Fornøyde pasienter
Mette Skorstad er en av de som tar doktorgrad i prosjektet, og hun ser på pasientenes tilbakemeldinger og mestringsstyrke.
‒ Mange føler at legen er så travel. De synes det er enklere å snakke med en sykepleier om ting som har med sykdommen å gjøre, men kanskje ikke direkte behandlingen. Økonomi, plager og seksualliv er eksempler på forhold de føler de får bedre hjelp med gjennom oppfølgingen i LETSGO enn hva pasienter som følger et normalt kontrollregime får. Pasienter sier at de ikke visste at selvoppdagelse var viktig, så de ble mer bevisst på å følge med endringer i kroppen. Når vi vurderte mestringsstyrke og livskvalitet etter ett år i intervensjonsgruppe og kontrollgruppen, så kom de som hadde fulgt opplegget i LETSGO betydelig bedre ut, sier hun.
Må utdanne sykepleierne
‒ En viktig suksessfaktor er at vi har godt skolerte sykepleiere som har kunnskap om gynekologisk kreft og kan følge opp denne pasientgruppen. Utdanning av denne gruppen med kreftsykepleiere blir derfor viktig om vi skal føre LETSGO videre. Sykepleierne som skal ta over annenhver legekonsultasjon må ha god opplæring, og det skal vi sørge for at de får, sier Ingvild Vistad.