Pårørende – en del av det hele

Da kona May Hege Lyster ble syk, ble Bent Botten med ett kastet inn i en ny tilværelse. Rollen som pårørende kan for mange føles som å bli satt litt på sidelinjen, samtidig som man har samme behov som den syke, i forhold til å få luftet frustrasjon og usikkerhet.

– Selv har jeg aldri følt meg på sidelinjen, men som en del av det hele. Da kona mi ønsket å bli likeperson, var det naturlig for meg å gå kurset sammen med henne og bli med på samlinger, forteller Botten.

Med det utgjør han en av likepersontjenestens få pårørende i Gynkreftforeningen, men har foreløpig ikke fått en eneste telefon etter to år som likeperson.

– Jeg hadde nok ikke ventet å få veldig mange telefoner, men jeg hadde heller ikke forventet å få null, understreker Botten.

– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersontjenesten?

– Å oppleve alvorlig sykdom enten det er i nær familie eller man selv får diagnosen, er en veldig sårbar situasjon for mange. Ikke alle har et ønske om samtale med en vilt fremmed på et sånt tidspunkt. Jeg tenker at det bør være en tjeneste som er tilgjengelig, men ikke påtrengende. Der folk som er i en slik situasjon må få styre det selv. Vi skal ikke vinne et valg eller drive misjonsvirksomhet. Informasjon om at tilbudet finnes er fint, men det er ikke viktig at så mange som mulig benytter det. Det er derimot viktig at de som har nytte av det, får muligheten til å snakke med en likeperson, påpeker Botten.

– Hvorfor er det fint å kunne prate med en likeperson?

– Likepersonarbeid er bra i veldig mange sammenhenger, også der man får muligheten til å snakke med noen som selv har kjent på kroppen hvordan det er å være i samme situasjon. Da min kone ble syk, var jeg riktignok selv aldri inne på tanken om å kontakte en likeperson. Jeg visste ikke engang at denne tjenesten fantes.

– Er det noen bestemte egenskaper som er gode å ha med seg i rollen som likeperson?

– Du kommer veldig langt med sunn fornuft og litt medmenneskelighet. Å være flink til å lytte er en selvfølge. En bevissthet om å ikke komme inn på medisinske spørsmål er også viktig.

– Hvilke utfordringer står pårørende overfor når sykdommen rammer?

– Når sykdommen blir oppdaget er det både sjokk, forvirring og frykt. Pårørende speiler det pasienten selv føler. Siden blir også dette en hverdag for mange, heldigvis. Man lever med kunnskapen om at det kan komme tilbakefall, noe som er mer eller mindre sannsynlig avhengig av sykdomstype og stadium. Melder man seg på likepersonkurs som pårørende lærer man seg også mer om sykdomsprosessene, det kan gi en følelse av å bli «innlemmet» snarere enn å stå på sidelinjen.