I vårt høringssvar er vi tydelige på at manglende justering av alternativkostnaden i praksis fører til at nye, effektive kreftbehandlinger ikke tas i bruk i Norge – selv når de allerede er standard behandling i andre land. Dette rammer særlig kvinner med gynekologisk kreft, som livmor-, eggstokk- og livmorhalskreft, og forsterker allerede eksisterende skjevheter innen kvinnehelse.

Dette er alternativkostnad

Alternativkostnad er en del av prioriteringssystemet i helsevesenet, og benyttes til å sette en «prisgrense» på hvor mye samfunnet er villig til å betale for et ekstra leveår med god helse. 

  • Når nye behandlinger vurderes, sammenlignes kostnaden ved å innføre behandlingen med hva pengene ellers kunne vært brukt til i helsetjenesten.
  • Hvis en ny behandling koster mer per vunnet leveår enn det som anses å være alternativkostnaden, er det mindre sannsynlig at den blir innført – selv om den kan gi pasientene betydelig gevinst.
  • Dersom alternativkostnaden settes for lavt, blir det vanskeligere å ta i bruk nye og ofte kostbare behandlinger, som moderne kreftmedisiner, og pasientene kan gå glipp av behandling som kan forlenge livet eller gi bedre livskvalitet. Dette er noe vi peker på i vårt høringssvar: Ved å la beregninger fra 2016 danne grunnlaget for dagens beslutninger om nye behandlinger, er ikke forenlig med en moderne, kunnskapsbasert helsepolitikk.  

Les hele høringssvaret vårt: 
 

Høringssvar fra Gynkreftforeningen til rapporten «Hurtig utredning: anbefaling om justering av dagens alternativkostnad»

Gynkreftforeningen vil takke for muligheten til å gi innspill i denne avgjørende saken for våre pasienter. Vi ønsker å uttrykke sterk bekymring for at arbeidsgruppen anbefaler å videreføre dagens alternativkostnad, på tross av klare signaler fra både Stortinget og helseministeren om at dette må justeres.

Stortingets marsjordre og helseministerens ambisjoner

Da Stortinget behandlet Prioriteringsmeldingen i 2025, var budskapet entydig: Departementet fikk et klart oppdrag om å sørge for en revisjon av alternativkostnaden. Dette oppdraget dannet grunnlaget for den hurtige utredningen. Når arbeidsgruppen nå ikke følger opp Stortingets bestilling, svekkes tilliten til at politiske beslutninger faktisk blir fulgt opp i praksis. I tillegg har helseminister Vestre ved flere anledninger understreket at Norge skal ha en kreftomsorg i verdensklasse. Disse ambisjonene kan ikke innfris så lenge vi fortsetter å benytte et utdatert og underestimert nivå for alternativkostnad, noe som i realiteten gjør det vanskeligere å innføre nye behandlinger til norske pasienter.

Utsettelse har store konsekvenser – særlig for kvinnehelse

Rapporten antyder at det kan være hensiktsmessig å vente på en fullstendig gjennomgang av finansieringssystemet før alternativkostnaden justeres. Gynkreftforeningen mener dette er en uakseptabel utsettelsestaktikk. Hver måned og hvert år som går uten justering, betyr at kvinner med gynekologisk kreft mister muligheten til å få livreddende og livsforlengende behandling. Dette rammer spesielt hardt innenfor kvinnehelse, som allerede lider under manglende prioritering og ressurser sammenlignet med andre fagfelt. Det er også påvist at kvinnehelse generelt får mindre oppmerksomhet og færre ressurser, noe en ytterligere forsinkelse i innføring av nye behandlinger vil forsterke.

Prisvekst og utdatert beregningsgrunnlag

Siden alternativkostnaden sist ble fastsatt, har prisene i spesialisthelsetjenesten i Norge økt dramatisk – med rundt 40 prosent. Å la gamle og utdaterte beregninger fra 2016 danne grunnlaget for dagens beslutninger om nye behandlinger, er ikke forenlig med en moderne, kunnskapsbasert helsepolitikk. Dette medfører at norske kvinner ikke får tilgang til behandlinger som er standard i andre land, selv om disse kan bety forskjellen på liv og død. Å basere seg på britiske tall og empiri, gir en feilaktig og urettferdig ramme for norske forhold, og bidrar til å øke forskjellene mellom landene.

Kvinnehelse rammes særlig av forsinket tilgang til nye behandlinger

Innen gynekologisk kreft har vi de siste årene sett banebrytende fremskritt med nye medisiner og behandlingsformer, særlig innenfor eggstokkreft. Mange av disse nyvinningene er kostbare, men de gir betydelig bedring i overlevelse og livskvalitet. Dersom alternativkostnaden ikke justeres, vil norske kvinner med livmor-, eggstokk- eller livmorhalskreft være blant dem som venter lengst på tilgang til behandlinger som kan gi dem flere gode leveår. Dette er ikke bare et tap for den enkelte kvinne, men også for samfunnet, pårørende og fremtidig kunnskap om kvinnehelse. 

Gynkreftforeningen ber innstendig om at alternativkostnaden justeres umiddelbart, i tråd med Stortingets vedtak og helseministerens uttalte mål. Vi kan ikke akseptere at byråkratiske prosesser skal gå foran pasientenes behov for rask og likeverdig tilgang til moderne kreftbehandling. En slik utsettelse vil særlig ramme kvinnene som allerede står svakest i dagens helsevesen.