Vil snakke eggstokkreftens sak!

Savnet er stort for Loni Bjerkholt-Pedersen og familien etter at mamma Kate Wenche Bjerkholt døde i høst. Fra hun fikk diagnosen fikk Kate Wenche tre år til i livet og ble 70 år.
– Følelsen av at hun ikke ble tatt på alvor gnager. Hadde hun fortsatt vært her med oss dersom legene hadde tenkt i retning av gynekologisk kreft og undersøkt henne bedre?  

Flere symptomer

Mageplagene hadde vart et par år da Kate Wenche begynte å gå ned i vekt julen 2020.  
– Det ble en synlig endring. Hun har alltid vært flink til å lage mat, det var veldig rart at hun ble så tynn og ikke hadde lyst på mat og følte seg kvalm. Den sommeren tok hun en koloskopi privat, som ikke viste noen funn. Hun fortsatt å gå til fastlegen, som hvilte seg veldig på at dette dreide seg om irritabel tarm, eller gallestein. Hun hadde nok en følelse selv av at dette ikke stemte, men hun ga på en måte litt opp og ble sendt hjem med magesyretabletter. Bortsett fra én livmorhalsprøve, ble det aldri tatt en underlivsundersøkelse eller blodprøve som viser kreftmarkører. Det virket som om legene ikke tenkte i de baner i det hele tatt.

Kate Wenche ba om CT av magen flere ganger, men svaret var at dette ikke var nødvendig. I februar året etter gikk hun privat for å få tatt CT.

– Bildene ble også sendt til mamma på hennes epost, og selv om jeg ikke er helsepersonell så skjønte jeg at det var noe alvorlig galt da jeg så de. Hele buken var full av metastaser.

Stor spredning

Beskjeden fra legene var dyster. Kate Wenche hadde eggstokkreft i stadium fire med spredning til buk og bukhinne.
- Vi var i sjokktilstand. Vi tenkte at dette skjer jo ikke oss! Selv om jeg hadde hatt en dårlig følelse lenge så var dette fullstendig overveldende og ikke i nærheten av hva jeg hadde fryktet.   

Kate Wenche ble operert på Radiumhospitalet, der legene fjernet fettforkle, livmor, eggstokker, eggledere, livmorhals og en del av tarmen.
– Allerede tidlig i behandlingsforløpet ble vi møtt med en følelse av at man hadde gitt opp. Vi fikk vi en del bastante tilbakemeldinger fra helsepersonell som gikk på at siden dette er eggstokkreft i stadium fire så er det ikke mer å gjøre, mamma skulle dø.
Kate Wenche fikk beskjed om at hun hadde seks måneder igjen.  

Bratt læringskurve som pårørende

– Vi kunne ingenting om verken eggstokkreft, kreftkoordinator eller pakkeforløp. I likhet med mange pårørende så måtte vi virkelig begynne fra bunnen av og sette oss inn i hvordan alt fungerer.

Gjennom sykdomsforløpet opplevde Loni at det var mange kontrabeskjeder fra leger, hun og hennes søsken brukte mye tid på å google og lese seg opp – rett og slett detektivarbeid rundt diagnose og behandling. Livet sto på mange måter på vent gjennom disse tre årene.

– Mamma havnet i en slags skis. Kreften gjorde at hun fortsatte å ha mange symptomer fra mage og tarm, hun var derfor i perioder på gastrologisk avdeling, i andre perioder var hun på kreftavdelingen på sykehuset i Tønsberg. Vi, som pårørende, måtte hele tiden stå på og sørge for kommunikasjon mellom avdelinger og mellom leger.

Endret væremåte

Selv om cellegiften så ut til å fungere godt begynte formen etter hvert å forverre seg for Kate Wenche, blant annet tiltok magesmertene og det ble tydelig at tarmene var i ferd med å kollapse. Sommeren 2024 merket Loni og familien en endring i hvordan Kate Wenche oppførte seg, hun ble plutselig brysk.
– Vi tenkte at nå har kreften spredd seg til hjernen, for hun var ikke seg selv. Bilder av hodet bekreftet mistanken vår. I begynnelsen av september fikk hun beskjed om at legene ikke kunne gjøre noe mer for henne, det er ekstra vondt å tenke på at hun var alene da beskjeden ble gitt.

Døde 26. september

Kate Wenche hadde hatt god effekt av cellegiftbehandlingen hun fikk og levde lengre enn først forespeilet. Seks måneder ble til tre år. 26. september døde hun med sine nærmeste rundt seg.

– Hun var en selvstendig dame på 67 år da hun fikk diagnosen, slik jeg ser på det hadde hun hadde mange gode år igjen. Jeg tenker at hun på ingen måte var lei av livet, hun var ikke klar for å dø. Hun var veldig involvert i våre liv og savnet etter henne er stort, både hos barn og barnebarn.

Saken foreldet

Loni og søsknene har i etterkant fått innsyn i morens journal og fått bekreftet at hun gikk til samme lege med plager i flere år. De la inn en klage på fastlegen, der de etterspurte svar på hvorfor det ikke ble tatt en CT av magen tidligere.

– Vi fikk da svar om at saken var foreldet, fordi det hadde gått mer enn ett år. Jeg følte at vi hadde sviktet henne da det avslaget kom. Det er uforståelig for oss at man opererer med så korte tidsfrister når det dreier seg om alvorlig sykdom.

Snakker moren sak

– Jeg lovet mamma å snakke eggstokkreftens sak og å dele hennes historie. Vi har vært vitner til at mamma ikke ble tatt på alvor, og at hennes sykdom ble oppdaget så altfor sent. Selv om det gjør vondt, ønsker vi å dele. Ved å være åpne håper vi å bidra til at flere kvinner blir tatt på alvor, og at eggstokkreft og andre gynekreftformer alltid blir utredet når kvinner oppsøker lege ved smerter eller endringer i magen eller underlivet.