Typisk for eggstokkreft er at sykdommen oppdages sent. Dette skyldes at symptomene på sykdommen er diffuse og ukarakteristiske. Symptomer kommer ofte heller ikke før det foreligger spredning 70 prosent som får diagnosen eggstokkreft har spredning når diagnosen stilles. 

Eggstokkreft i Norge

Hvert år får 450 av disse får kreft i eggstokker, eggleder og/eller bukhinne. Gjennomsnittsalder ved diagnose er 68 år. 

Symptomer på eggstokkreft

Symptomene varierer fra kvinne til kvinne og kommer an på hvor sykdommen sitter og hvor stor utbredelse sykdommen har i resten av kroppen.

Symptomene kan blant annet være:

  • Endret avførings- og vannlatingsmønster – dette kan oppstå fordi svulsten trykker på blære eller tarm
  • Redusert allmenntilstand
  • Kvalme og magesmerter – dette kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller på grunn av opphopning av væske i mageområdet
  • Følelse av trykk og oppfylthet i magen, eller voksende mageområde – dette kan skyldes væskeansamling i buken eller selve svulsten
  • Vekttap eller vektøkning
  • Tretthet
  • Raskere andpusten ved aktivitet
  • Blødninger fra skjeden


Årsaker og forebygging 

Vi kjenner i dag flere faktorer som ser ut til å gjøre deg mer utsatt for
å utvikle eggstokkreft.

  • Faktorer som bidrar til at du har hatt mange eggløsninger gjennom livet:
    • Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn.
    • Ung alder ved første menstruasjon, samt sen overgangsalder.
  • Genetiske/arvelige årsaker: Endringer i BRCA-genene eller Lynch syndrom.
  • Endometriose kan gi forhøyet risiko for enkelte typer eggstokkreft.
  • Strålebehandling for tidligere kreft.
  • Kvinner som tidligere har hatt brystkreft har høyere risiko.

Det finnes også faktorer som reduserer risikoen: 
Kvinner som har endringer i BRCA-genene og en høy risiko for å utvikle eggstokkreft vil få tilbud om å fjerne eggledere og eggstokker forebyggende. Ca. 15 prosent av all eggstokkreft tilfeller skyldes en genfeil i enten BRCA1 eller BRCA2 genene.

Utredning

Det utføres flere undersøkelser for å stille diagnosen. Ofte vil imidlertid kun en operasjon avdekke sikkert hvilken kreftform man har.

Gynekologisk undersøkelse

En gynekologisk undersøkelse med ultralyd både inne i skjeden og utenpå magen.

Blodprøver

Det måles blant annet kreftmarkørene CA 125 og HE4 i blodet. Disse er ofte, men ikke alltid forhøyet ved eggstokkreft. Måling av kreftmarkøren CEA brukes av og til for å utelukke spredning fra en svulst i tykktarmen eller for å se om kreftsykdommen kommer fra tarm. Ved sjeldne kreftsvulster måles også andre markører.

CT

Røntgenundersøkelse med kontrast av lunger, mage og bekkenområdet for å kartlegge sykdomsutbredelsen.


Ytterligere utredning

  • Vevsprøve av svulstvev er aktuelt i noen tilfeller (dette kan gjøres i lokalbedøvelse eller under en kikkhullsoperasjon som av og til brukes for å kartlegge sykdomsutbredelsen).
  • Tapping av væske (acites) i bukhulen eller væske i lungesekken pleuravæske) er aktuelt dersom du har dette når du får diagnosen.
  • Koloskopi (tarmundersøkelse) gjøres av og til for å utelukke mage-tarm kreft eller for å se om det er sykdom i tarmen.

Når diagnosen er stilt tilbys du i de fleste tilfeller gentesting (blodprøve) for å avdekke om det foreligger en arvelig risiko for eggstokkreft. Dette kan ha betydning for videre målrettet behandling du kan få. Avdekkes det en genfeil som gir deg økt risiko vil du og din familie få tilbud om genetisk veiledning.

Det er også aktuelt å gjøre gentesting av selve svulsten hos noen. Det
gjøres dersom du har enkelte typer av eggstokkreft og langtkommet (avansert) sykdom. Det er bare aktuelt dersom du ikke har en arvelig form for kreft (BRCA mutasjon). Det kan avdekke at du vil ha effekt av målrettet behandling med PARP-hemmer. Foreløpig er det bare aktuelt å teste om det foreligger BRCA-mutasjon i svulsten.

Behandling

Behandling av eggstokkreft bestemmes ut ifra hvilket stadium svulsten er i og størrelsen på svulsten. De vanligste behandlingsformene er kirurgi og cellegift.

Eggstokk- og egglederkreft deles inn i følgende stadier:

  • Stadium I: Svulsten er begrenset til eggstokkene/egglederne
  • Stadium II: Utbredelse begrenset til bekkenet eller primær bukhinnekreft
  • Stadium III: Svulsten har spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen eller langs hovedpulsåren
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen (lever, lunger).


Kirurgi

Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn kan det i noen få tilfeller være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risiko for tilbakefall må da være lav og kreftsykdommen begrenset til en eggstokk. Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle (som er en fold av bukhinnen (omentet). Lymfeknuter fjernes også i enkelte tilfeller, både i bekkenet og langs de store blodkarene i magen. Ved utbredt sykdom fjernes hvis mulig alt svulstvev som kan opereres bort. I noen tilfeller vil det bety at man må fjerne en del av tarmen, en del av bukhinnen, milten, deler av magesekk eller deler av lever. Det vil derfor i enkelte tilfeller bli nødvendig å legge ut tarmen (stomi). Hos noen pasienter vil man først operere og så gi cellegift, hos andre vil man starte med cellegift og så operere. I tilfeller der en stor operasjon ansees som for risikabelt eller svulsten sitter for vanskelig til for å kunne fjernes, vil man bare motta cellegift.

Cellegift

Cellegift (kjemoterapi) gis til nesten alle etter operasjon for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen eller for å redusere risikoen for tilbakefall. Noen pasienter vil i tillegg til cellegift få behandling med en medisin som hemmer dannelsen av nye blodkar til svulsten (Bevacizumab, Avastin®). Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon. Målet med det er å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er aktuell hvis du har flere andre sykdommer, allmenntilstanden din er sterkt påvirket av kreftsykdommen eller hvis svulstens utbredelse er sånn at den ikke er mulig å fjerne i første omgang.


Bivirkninger

Forskjellige typer cellegift kan gi ulike bivirkninger, og bivirkningene varierer fra person til person. Vanlig bivirkninger av cellegift er:

  • Kvalme
  • Trøtthet
  • Håravfall
  • Nedsatt immunforsvar


Strålebehandling

Strålebehandling brukes sjeldent med eggstokkreft. Det kan være aktuelt som lindrende behandling for å holde sykdommen i sjakk og minske plager som svulsten gir. 

Målrettet behandling:

PARP-hemmere er en såkalt målrettet behandling. Så langt har det vist seg at pasienter med BRCA-mutasjon har den største nytten av behandlingen, men pasienter uten denne mutasjonen kan også ha effekt av behandlingen. PARP er et protein som spiller en rolle i genreparasjon i cellene. Når PARP-proteinet blokkeres må kreftcellen ta i bruk andre mekanismer for å reparere DNA forandringer, eller mutasjoner. Dersom
det foreligger en BRCA-mutasjon (eller en genforandring med liknende effekt) klarer ikke kreftcellene å reparere skaden med andre mekanismer, og kreftcellen vil da dø. Det er dette man ønsker å oppnå med behandlingen. Effekten av PARP-hemmere har vært ansett for å være størst når man har hatt effekt av kjemoterapi med en viss type cellegift (platinumforbindelser, karboplatin®). Beslutningsforum vedtok i mai  2020 å innføre to PARP-hemmere mot eggstokkreft:

  • Niraparib (Zejula) innføres til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av BRCA-negativ, platinasensitiv, høygradig serøskreft i eggstokk eller eggleder eller primær bukhinnekreft, med fullstendig eller delvis respons på platinabasert kjemoterapi.
     
  • Olaparib (Lynparza) tas i bruk som monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av platinasensitiv høygradig serøs eggstokkreft (BRCA-negativ).

Bevacizumab, (Avastin®), er et legemiddel som hemmer karnydannelse
(VEGF hemmer). Det brukes blant annet som behandling til enkelte
pasienter med eggstokkreft. Behandlingen gjentas hver 2. eller 3. uke.
Avastin gis som oftest i kombinasjon med cellegift, og gis direkte inni
blodet (intravenøst) ved hjelp av en kanyle i en blodåre på armen. Vanligvis gis legemiddelet dersom du har fått såkalt neoadjuvant cellegiftbehandling, eller hvis det ikke var mulig å operere bort alt synlig svulstvev under operasjonen. Bevacizumab brukes også i enkelte tilfeller ved tilbakefall av eggstokkreft.


Behandling ved tilbakefall

Dersom sykdommen dukker opp igjen senere vil den oftest behandles med cellegift. Det vil også vurderes om det er mulig å operere, men det er kun et fåtall pasienter som vil ha nytte av dette. Dette vurderes av legene som behandler deg. Også etter en operasjon vil man igjen gi cellegift. Hos pasienter uten forandring i BRCA-genene, men som har god effekt av behandling med cellegift (karboplatin®) vil få tilbud om vedlikeholdsbehandling med en PARP-hemmer etter cellegiftbehandling for tilbakefall. Behandlingen skal forsinke at kreften kommer tilbake.

Kontroller

Oppfølging etter avsluttet behandling skal tilpasses hver enkelt pasient avhengig av risiko for tilbakefall, og av alder og allmenntilstand. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.

Generelt følges pasienter som er behandlet for eggstokkreft opp slik:

  • Første året: kontroll ca. hver 3. måned
  • Fra 2. til og med 4. året: kontroll ca. hver 6. måned
  • Etter 5 år: kontroll årlig

Ved disse undersøkelse vil det som regel gjøres en grundig undersøkelse
hvor man også spør hvordan du har det. Dessuten vil det gjøres en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. En blodprøve for å måle kreftmarkører hører ofte med. Det er viktig at du etter kreftbehandling tar kontakt med din lege for en vurdering dersom det skulle oppstå  symptomer mellom kontrollene som kan være tilbakefall av sykdommen din.

Seneffekter

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen. Bivirkninger og seneffekter vil variere fra person til person, avhengig av type behandling, din alder og allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer du har.

Tidlig overgangsalder

Hos kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene fjernes føre til at kroppen kommer direkte i overgangsalderen. Fjerning av eggstokker fører også til infertilitet. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man gradvis mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre fuktighet, noe som kan gjøre samleie smertefullt eller ubehagelig.
  • Det er vanlig å oppleve hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Du kan også oppleve tretthet, dårlig matlyst og håravfall.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Studier viser at kvinner som har fått fjernet eggstokkene kan ha et like godt sexliv som andre kvinner i sin aldersgruppe. Det viktige er å få riktig hormonell behandling tilpasset den enkelte, men også veiledning og terapi, gjerne sammen med partner.

Nerveskader (polynevropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene, spesielt i fingre og føtter. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.

Lymfødem

Lymføden er hevelse i ett eller begge bein som skyldes at lymfesystemet ikke klarer å drenere væske skikkelig. Noen pasienter vil rammes av dette etter operasjon. Spesielt gjelder det pasienter som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon. Legen din kan henvise til en fysioterapeut med spesialkompetanse i behandling av lymfødem.

Fatiugue

Fatigue er generelt en hyppig følgetilstand hos personer som har blitt behandlet med stråling eller cellegift. 10–35 prosent av kreftpasienter rammes av fatigue. Dette er en unormalt sterk følelse av slitenhet og utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Det finnes ingen rask og effektiv kur for dette. Mange blir kvitt plagene, etter kortere eller lengre tid. Unormal tretthet som varer over seks måneder etter at behandlingen
er avsluttet og når det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom er kronisk fatigue. De som rammes av fatigue kan for eksempel føle seg nedstemte, ha problemer med å konsentrere seg, vanskeligheter med korttidshukommelsen, kjenne på tretthet, utmattelse og energiløshet.

Fatigue som opptrer i et begrenset tidsrom og avtar når behandlingen er avsluttet, kalles akutt fatigue.

Les mer om rehabilitering og senskader.

Pakkeforløp

Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Formålet med pakkeforløp er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Blant annet sikrer pakkeforløp for eggstokkreft at alle sykehus som behandler akkurat denne kreftformen skal ha regelmessige tverrfaglige beslutningsmøter med multidisiplinært team (MDT), for å sikre kvalitetskontroll av utredning og behandling. Det multidisiplinære teamet som skal utrede og behandle eggstokkreft består av gynekologer med spesialutdanning i gynekologisk onkologi, koordinator, radiolog, dedikert gastrokirurg og eventuelt patolog.

Les mer om pakkeforløp for diagnostikk, behandling og oppfølging av livmorhalskreft se: www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/eggstokkreft

Hva skjer innen forskning

Det pågår til enhver tid flere ulike studier. De siste årene har de fleste kliniske studiene vært rettet mot identifikasjon av nye grupper som kan ha nytte av PARP-hemmere og Bevacizumab (Avastin®). Studier de senere år har også sett på hvor lenge de ulike nye legemidlene bør gis. Dette er viktig både for å avverge overbehandling og underbehandling. Ulike kombinasjoner er også utprøvd. Med bakgrunn i slike studier ble det derfor i november 2021 godkjent kombinasjonsbehandling med bevacizumab og PARP-hemmer til enkelte pasienter i primærbehandling. Det har også vært flere studier der man forsøker å identifisere pasienter som kan ha effekt av immunterapi, og flere av disse pågår fremdeles. Foreløpig har resultatene dessverre vært skuffende. Kreftvaksinestudier er også initiert. Livskvalitetsstudier er et viktig bidrag til bedre rutiner innen oppfølging og behandling av kreftpasienter som er ferdigbehandlet eller som har tilbakefall av sykdommen. Aktuelle kliniske studier i Norge er tilgjengelig på sykehuset sine nettsider.

Kliniske studier og godkjenning

Kliniske studier

Før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk må det alltid gjennomføres kliniske studier, der legemidler testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen. Å delta i en klinisk studie er ikke en rettighet og er alltid frivillig. Deltakere i kliniske studier får mulighet til å teste ut nye medisiner, og bidrar til økt kunnskap og fremdrift i forskningen. Som regel er det slik at behandlende lege har oversikt over studier som kan være aktuelle for en pasient, og som sender en forespørsel om pasienten kan vurderes for deltakelse i studien til det sykehuset som har ansvar for studien. Noen ganger er det pasienten selv som finner frem til studien, og pasienter kan også ta direkte kontakt med studie-ansvarlig lege. Pasienter som skal delta i en klinisk studie må alltid passe inn i de kriteriene som forskerne har satt opp for studien, som for eksempel alder, diagnose og tidligere behandling.

Oppdatert oversikt over aktuelle kliniske studier i Norge finnes på www.helsenorge.no eller på nettsidene til de ulike universitetssykehusene.

For øvrig kan man se på hjemmesiden til nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi:

www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gynekologisk-onkologi

Impress-Norway

IMPRESS-Norway er en stor norsk studie som er åpen for alle pasienter med utbredt kreftsykdom og som har vært gjennom standardbehandling og ikke har andre behandlingsmuligheter. IMPRESS ble startet opp i begynnelsen av 2021 har som mål å tilby utvidet molekylær diagnostikk og eventuelt målrettet behandling til flere norske kreftpasienter gjennom å bruke medisiner som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser for nye krefttyper, basert på genetiske forandringer i kreftcellene (molekylær profil).

Pasienter som blir henvist til studien får en screening av kreftcellene sine, hvor man undersøker omtrent 500 gener for genforandringer. Dersom det blir påvist en genforandring som har konsekvens for behandlingsanbefalingen, så vil det diskuteres i et nasjonalt møte som holdes ukentlig i forskningsgruppen. Hvis pasienten er aktuell for en annen, pågående klinisk studie i Norge så blir pasienten henvist til denne studien. Dersom man finner en molekylær profil som passer til et medikament i IMPRESS så kan pasienten vurderes inkludert i IMPRESS. Det blir da laget en egen behandlingsarm for akkurat denne kombinasjonen av diagnose, genforandring og medikament.