Hormonbehandling har et ufortjent dårlig rykte, mener Liavaag, og det er viktig å skille mellom systemisk behandling med tabletter og plaster og lokalbehandling i skjeden.
– Mange er redd for at hormonbehandling kan øke risiko for brystkreft, men man kan godt få hormoner hvis man har plager og ikke har brystkreft eller livmorkreft. For gynkreftpasienter finnes det absolutt god behandling tilgjengelig, det avhenger litt av hvilken form for gynkreft du har, men god utredning og behandling skal alle ha.

Livmorhals- og eggstokkreft

Ved de vanligste formene for livmorhalskreft kan man få hormoner av forskjellige slag uten at det utgjør noen som helst risiko for tilbakefall.  Ved de fleste formene for eggstokkreft kan pasienten få hormoner i etterkant.

– Det som er viktig er å se på sykehistorikk og å undersøke svulsten, slik at man finner ut hvilken type eggstokkreft pasienten har.

Forskning viser at kvinner som har blitt behandlet for kreft i livmorhals, eggleder, eggstokk og ytre kjønnsorganer kan få østrogen- og gestagentabletter, hvis man ikke har brystkreft i tillegg. Lokalbehandling med hormoner (for eksempel Vagifem) er også trygt.

Livmorkreft

–  Livmorkreft er som oftest hormonbetinget, da skal man ikke ha systemisk hormonbehandling. Men, ved lavere stadium vil lokalbehandling være mulig. I dag har vi også en del ikke-hormonelle behandlingsalternativer som har god effekt, for eksempel mot hetetokter og såre slimhinner i skjeden.

Viktig i hormonbehandling

Tett oppfølging er viktig ved hormonbehandling.
–  Hormonsystemet vårt er komplisert, og vi må finne ut hvordan kreftbehandlingen påvirker hormonproduksjonen i kroppen. Når vi starter med hormonbehandling er det viktig med blodprøver slik at vi kan følge med på nivået av østrogen og eventuelt testosteron i kroppen. Ved å følge med på blodprøvene kan vi styre behandlingen. Hos kvinner som får østrogenbehandling bør testosteronbehandling også vurderes, fordi østrogener alene senker testosteronnivået, forklarer Liavaag.

Etter forebyggende operasjoner for genfeil skal alle ha hormonbehandling frem til 52-års alder, dersom de ikke allerede har brystkreft.

Bivirkninger?

–  Ved så nøye kontroll som vi gjør, så er det sjelden at det blir alvorlige bivirkninger. Ved testosteronbehandling kan man få litt grovere stemme, men da skal du ha et høyt nivå av testosteron.

Hvordan vet du at du har lavt testosteron?

Hvis du opplever «vanlige» overgangsalder plager som hetetokter, tørre slimhinner, og søvnvansker, så skyldes dette ofte østrogenmangel. Dersom du opplever mindre sexlyst og redusert opphisselse eller lite energi så kommer dette av testosteronmangel.  Da kan du ta en blodprøve for å sjekke hormonverdiene dine.

Hva hvis fastlegen ikke kan hjelpe?  

–  Da skal du henvises til gynekolog, sier Liavaag.

Hun og hennes kollegaer er nå i gang med å lage nye retningslinjer for hormonbehandling, i regi av Norsk gynekologisk forening. I den er det helt spesifikke praktiske råd og et oppsett for hvordan dette skal gjøres. Dersom man ikke får napp hos gynekologen man går til så anbefaler Liavaag at man ber om en vurdering hos de med spesialkompetanse på dette området

– Dessverre opplever mange at de må stå på mye selv for å få hjelp. Men det finnes mange med god kunnskap, for eksempel kan sexologer ofte være til god hjelp. 

Doseposer beregnet på menn

Det er mye snakk om østrogen og progesteron i forbindelse med hormonbehandling, færre vet at testosteron også er viktig. Testosteronbehandling kan være til god hjelp både for kvinner som har overgangsalderplager etter gynkreftbehandling, og for kvinner i vanlig overgangsalder.

–  Menn har i lang tid fått godt tilpasset behandling ved hormonelle plager for eksempel etter behandling for testikkelkreft. Slik har det ikke vært, og er fortsatt ikke for kvinner, spesielt når det kommer til testosteronmangel. I lang tid har vi ønsket å få den riktige dosen for kvinner i et plaster. På et tidspunkt var et slikt plaster på markedet, men dette ble fjernet fordi det ble for lite brukt. Manglende kunnskap hos helsepersonell om behandling med testosteron for kvinner og et generelt unødvendig dårlig rykte førte til at få leger anbefalte kvinner å bruke testosteron. Resultatet er at vi i dag må bruke doseposer som er beregnet på menn, noe som gjør det vanskelig å finne frem til gode doseringer for kvinnene.

Hormonbehandling - kvinnepolitisk tema

– Mange kvinner kjenner på at det er mye negativ oppmerksomhet knyttet til overgangsalder. Det er viktig å huske på at overgangsalder er vanlig, uansett om du havner i overgangsalder på grunn av gynkreftbehandling, eller ikke. Det som er viktig er at man får god hjelp med plagene, og her har vi en vei å gå. Vi må øke kunnskapen rundt hormonbehandling både i befolkningen, hos helsepersonell og hos helsemyndighetene. Mer kunnskap vil bidra til å skape trygghet hos kvinner og gjøre leger bedre rustet til å hjelpe med plager. Overgangsalder og hormonbehandling er et kvinnepolitisk tema som burde vært på dagsorden langt oftere. Vi trenger bedre behandlinger og mer forskning. Fortsatt er bruk av testosteron hos kvinner i stor grad tabubelagt.

bilde av astrid–  I forhold til overgangsalder er det mitt råd å være aktiv, fysisk og psykisk, ha en god og sunn ernæring, være sosial og be om utredning dersom plagene blir store. Vit at det finnes behandling du kan prøve!


Hormonmangel etter kreftbehandling og forebyggende operasjoner ved genfeil:

Symptomer på østrogenmangel:
  • Hetetokter
  • Humørsvingninger
  • Hudforandringer
  • Ledd-og muskelsmerter
  • Tørrhet og smerter i skjeden
  • Smerter ved samleie
  • Osteoporose
Symptomer på testosteron/androgen-mangel:

(androgenmangel – FAI female androgen insufficiency)

  • Økende fatigue
  • Redusert energi og velvære
  • Redusert beinmasse, muskelstyrke og masse
  • Redusert seksuell lyst og drømmer
  • Redusert seksuell opphisselse og orgasme
Ikke-hormonell behandling mot svettetokter
  • Vektreduksjon
  • Klonidin
  • Gabapentin
  • Paroxetine
  • Veoza

Ikke-hormonell behandling mot seksuelle problemer
  • Hylauronic gel og Replens gel
  • Kortvarig lokale østrogener
  • Samtaleterapi sammen med partner

Les mer her i veileder i gynekolog - overgangslader og menopause 


Tre om erfaringer med hormonbehandling

Er dette slutten på sexlivet?

Lisbeth Westergren, 59 år.Lisbeth ble behandlet for livmorhalskreft i 2014, hvor legene også fjernet eggstokker. Hun var 50 år og hadde akkurat gått inn i et nytt forhold.bilde av lisbeth

– Jeg følte meg helt kastrert egentlig, og hadde ingen følelser nedentil. Jeg husker at jeg tenkte - er dette slutten på sexlivet?
Men, så ble hun etter hvert satt på østrogen-og testosteronbehandling.
– Livskvaliteten var sterkt redusert på grunn av fatigue på den tiden, men seks uker etter oppstart på hormoner så følte jeg at lysten var tilbake der jeg var før jeg ble syk. Jeg fikk mer overskudd og mer energi til å klare hverdagen ellers også. 

Lisbeth gikk på testosteron i to-tre år, før hun tok en frivillig pause på omtrent ett år for å se om det var noen forskjell. Samtidig trappet hun også ned på østrogen. I den tiden kom det både hetetokter og andre symptomer på overgangsalder, og etter noe tid startet hun opp på både østrogen og testosteron igjen.

I dag bruker Lisbeth testogel fast; en liten «ert» som hun smører på huden 1-2 ganger i uken. Hun merker at energinivået er betydelig bedre og hun har mer følelse i underlivet, enn da hun ikke gikk på testosteron.
– Jeg vil anbefale andre i min situasjon om å teste ut testosteron - det er ikke skummelt! For meg har det hatt stor effekt!

Tips fra Lisbeth: testogel kan føre til noe ekstra behåring i området det blir smurt på. Det er derfor lurt å variere hvor du smører, og for eksempel smøre under føttene eller bak på leggene, der vi har lite eller ingen behåring fra før.

–  Googlet meg frem til egen dose

Linda Hvidsten, 43 år.
biLDE AV lisbethSom 26-åring fikk Linda livmorhalskreft og ble behandlet med både stråling og cellegift, noe som resulterte i at hun kom i tidlig overgangsalder. Etter behandlingen ble hun satt på østrogen.

– Helt siden jeg gjennomgikk kreftbehandlingen har jeg slitt med fatigue og var derfor på jakt etter noe som kunne hjelpe. Det var fastlegen min som foreslo å teste testosteron, legen konfererte med Radiumhospitalet, og jeg fikk ok fra de til å forsøke dette. Nå har jeg gått på testogel mer eller mindre de siste syv årene.

Linda er tydelig på at testogel må tas regelmessig og over tid for å få effekt. Hun merker selv raskt endring dersom hun glemmer å ta det. 

– For meg gir ikke testogel en kjempeendring, verken i forhold til fatigue eller sexlyst, men det gir utvilsomt noe mer overskudd, jeg har mer utbytte av trening og jeg har litt økt sexlyst. Det skjer helt klart en endring i kroppen og energinivå.

Ettersom det ikke finnes egne testogelpreparater for kvinner så er dosering vanskelig.
– Jeg har vært nødt til å finne ut av dette med dosering selv, og har brukt google til hjelp for å finne frem til «min» dose. 

Forsøkt det meste

Mette Dischington, 47 år.

bilde av metteRett etter behandling for livmorhalskreft fikk Mette beskjed om at hun måtte starte på hormoner. Eggstokkene var ødelagt av strålingen hun hadde fått, Mette var på det tidspunktet 40 år og på vei inn i kunstig overgangsalder.

– Jeg fikk østrogen og progesteron, men jeg leste på pakningsvedlegget at det kunne føre til nye kreftdiagnoser. Jeg droppet derfor å starte på hormonene, helt frem til jeg kort tid etter var på butikken og plutselig følte at jeg var gått inn i en badstue! Det var helt forferdelig, jeg ringte legen min med en gang og fikk streng beskjed om at jeg måtte begynne på hormonene med en gang!
Veien frem til riktig dose var imidlertid lang for Mette. Hun hadde mye blødninger. Det tok syv år før hun har funnet frem til en kombinasjon som fungerer og på veien har hun forsøkt mange forskjellige preparater. I dag tar hun tabletter vaginalt, har hormonplaster og en minispiral, og nå er blødningene under kontroll.
– Jeg har også forsøkt testogel fordi jeg ønsket hjelp med lite energi. Det tok meg to år før jeg fikk lov til å teste dette, både leger, gynekologer og senskadesenteret var skeptiske. Jeg spurte andre i Gynkreftforeningen – hvor får dere tak i det? Flere svarte at de fikk det gjennom sexolog. Jeg bestilte time hos sexolog og fikk beskjed om at jeg absolutt kunne prøve ut testogel. Jeg var spent og håpet på god effekt, men dessverre merket jeg ingen store endringer. I tillegg fikk jeg for første gang i livet høyt kolesterol, noe som kan være en bivirkning, og da valgte jeg å slutte. Så det ble en lang kamp med en kort karriere!