Sexologer må ha NACS-godkjenning

I Gynkreftforeningens medlemsundersøkelse, som ble gjennomført høsten 2022, svarte hele  70 prosent at de opplever senskader relatert til seksualproblemer etter endt behandling for gynekologisk kreft. Randi Gjessing er onkologisk sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning og har lang erfaring som sexolog, blant annet fra Radiumhospitalet. For at pasientene skal få best mulig tilbud er Gjessing svært opptatt av at de som skal hjelpe har nødvendig erfaring og kompetanse.

–  Deres pasientgruppe trenger erfarne folk både med kompetanse på kreft, og man må ha ordentlig kompetanse innen sexologi og gode kommunikasjonsevner. Dette er en sårbar gruppe som ønsker å ta opp mange vanskelige temaer, som for eksempel skam, barnløshet, redusert seksualfunksjon. En viktig kvalitetsindikator er at sexologen har NACS-autorisasjon, forklarer Gjessing, som sitter i autorisasjonsrådet i Nordisk forening for klinisk sexologi.

NACS-autorisasjon - en nødvendighet

NACS-autorisasjon er en godkjenningsordning utarbeidet av Norsk forening for klinisk sexologi i samarbeid med den nordiske sexologiforeningen (NACS). For å kunne søke om autorisasjon kreves det en treårig høyskole-eller universitetsutdanning innenfor helse-eller sosialfag, samt ett års relevant praksis. I tillegg må man ha en 50 prosent stilling med klinisk og veiledet, relevant arbeid og 60 studiepoeng i sexologi.
– Denne godkjenningsordningen er etablert  i påvente av at norske helsemyndigheter får på plass en godkjenningsordning. Per i dag er ikke sexolog en beskyttet tittel, noe som innebærer at alle kan kalle seg sexolog, selv om man mangler både utdannelse og kompetanse innenfor området.
Dette fører til mange problemer, blant annet når det kommer til prisregulering og ikke minst, at pasienter risikerer å komme til en person som ikke har nødvendig kompetanse.
–  Jeg er sterkt kritisk til at offentlige sykehus ansetter folk uten autorisasjon fra NACS. Når det å være sexolog er ikke en beskyttet tittel, må man gjøre det man kan for å sikre at den personen som ansettes har kvalifikasjonene som trengs. Jeg mener at det er bedre å la en stilling stå tom, enn å ansette en person uten NACS-autorisasjon, sier Gjessing.

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Tilbudet i Nord-Norge er minimalt. På papiret er det en sexolog i 20 prosent stilling i Harstad, men ikke mulig per i dag å booke timer der. Ved Universitetssykehuset i Tromsø jobber Hilde Tollefsen som sykepleier og uroterapeut, ved bekkensenteret på kreftavdelingen. Tollefsen ble ferdig utdannet sexolog i høst, en utdannelse over tre år deltidsstudium, som hun har tatt i Danmark. Under utdanningsløpet har hun hatt praksis ved UNN Tromsø, og hun er nå i prosess med å få sin NACS-godkjenning, men må vente på neste opptak ved Norsk forening for klinisk sexologi.
– I min praksisperiode i Tromsø, hvor det ikke er etablert en formell stilling som sexolog, opplevde jeg at det er et stort behov for sexologisk rådgivning. Det er helt klart stor etterspørsel, både i Harstad og Tromsø, pasientgrunnlaget er altså uten tvil der, men dessverre er det ikke opprettet en formell stilling. Jeg føler virkelig med pasientene, de har et stort behov  og veldig mange skulle hatt tilgang til tilbudet på et mye tidligere tidspunkt. Dette er et tema som pasientene ikke nødvendigvis roper så høyt om, og da må vi snakke det opp! Sannheten er at vi har stor etterspørsel og et ikke-eksisterende tilbud, sier Tollefsen.

Radiumhospitalet

Tone Skaali, seksjonsleder ved Seksjon for psykososial onkologi, mestring og rehabilitering i Kreftklinikken, redegjør for tilbudet ved Radiumhospitalet.

–  Gynkreftpasienter og andre kreftpasienter som er i behandling på sykehuset kan henvises fra lege eller sykepleier til konsultasjon hos sexologisk rådgiver i Enhet for psykososial onkologi ved Radiumhospitalet. Sexologisk rådgiver tar imot henvisninger også fra fastleger og andre sykehus så langt det er kapasitet. Noen fagområder på sykehuset har også sykepleiere med videreutdanning innen sexologisk rådgivning, og gir tilbud om veiledning i egen poliklinikk. For gynkreftpasienter så er det opprettet ressursgrupper for seksualitet blant sykepleiere både på gynekologisk poliklinikk og sengepost.

Vestre Viken

– I vårt område har vi et godt etablert tilbud. Jeg opplever at mange henviser gynkreftpasienter til meg, jeg tar ofte imot pasienter fra andre sykehus. Men, for at pasienter skal bli henvist hit så er vi avhengige av at gynekologer som kvinnene går til kjenner til oss, forteller Randi Gjessing, onkologisk sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning ved kreftseksjonen på Bærum sykehus.

Hos Gjessing er ventetiden mellom to til tre måneder.

– I det siste har vi opplevd at det er litt færre henvisninger, en av grunnene til dette tror jeg er at jeg og mange andre  har hatt mye undervisning rundt omkring. Her har Gynkreftforeningen vært flinke til å bidra med å sette seksuell helse på agendaen også! Både privatpraktiserende gynekologer og fastleger har blitt flinkere til å ta opp seksuell helse som et tema med pasientene, noe som er veldig positivt.

Gjessing bekymrer seg for det fremtidige tilbudet.

– Per i dag er det ikke mange som kan overta en slik rolle som jeg har, og det bekymrer meg. Jeg skulle ønske meg at sykehusene kunne øremerke stillinger til helsepersonell som tar denne utdannelsen, det er viktig at helsepersonell faktisk får brukt utdannelsene sin når der er ferdige. Noe som er veldig bra, er at Universitetet i Agder, som tilbyr sexologiutdanning, har et visst antall plasser til studenter som får egne stillinger i sexologi ved norske sykehus når de er ferdigutdannet. Dette er med på å sikre at kompetansen blir brukt til pasienter.

Helse Vest

Ved Stavanger universitetssykehus kan gynkreftpasienter henvise seg selv til Sexologisk poliklinikk.
– Her har vi et godt etablert lavterskeltilbud for gynkreftpasienter, de kan selv ta kontakt og be om samtale ved poliklinikken uten henvisning. Denne muligheten benytter omtrent halvparten av pasientene seg av, resterende pasienter kommer via henvisning fra lege eller gynekolog, forklarer Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist i sykepleie og spesialist i sexologisk rådgivning NACS, ved Sexologisk poliklinikk.

I dag er ventetiden på tre måneder ved poliklinikken, men i fremtiden er planen å få på plass en stilling til, knyttet til tilbudet, slik at ventetiden vil forkortes.

– Nå er ventetiden for lang, og det kommer av at flere søker hjelp for problemer knyttet til seksuell helse, noe som i seg selv er bra. Da må vi utvide tilbudet, og det er jeg glad for at vi etter hvert får muligheten til. Innad ved sykehuset har vi alltid fått god støtte og møtt velvilje når det kommer til dette tilbudet, sier Hammer Langhelle.

Tilbudet i Helse Vest er godt dekket, både ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus og i Helse Førde er det tilbud om sexologisk rådgivning.

Sørlandet

– Per i dag klarer jeg å møte etterspørselen i hele Agder, men jeg skulle gjerne hatt en kollega, sier Anita Paulsen, sykepleier og sexologisk rådgiver NACS, ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Paulsen jobber også på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder, i tillegg til at hun går inn i sluttfasen av sitt doktorgradsarbeide, som handler om seksualiteten til pasienter med gynekologisk kreft etter behandling.
Paulsen jobber i en 30 prosent stilling på poliklinikken på Sørlandet sykehus, per i dag er ventetiden på en samtale hos henne ni til ti uker. Pasienter må henvises fra sykepleier, lege eller kreftkoordinator.
–  Et stort ønske fra meg er at det skulle vært helt standard informasjon om at sexologisk rådgivning er et at tilbudene man får når man er innlemmet i pakkeforløpet – eller når man er ferdig med kreftbehandling. Sykepleierne og gynekologene jeg jobber nært med er flinke til å informere om at tilbudet finnes, men ikke alle på Sørlandet behandles her – og fortsatt er det slik at jeg møter kvinner som kommer til meg etter mange år og forteller at de aldri har hørt om tilbudet. Og sånn skal det ikke være.  

St.Olavs hospital

Ved St.Olavs hospital jobber Hege Blom Sørgjerd i en 60 prosent stilling som sexolog. Hun er spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning NACS. Pasienter trenger henvisning for avtale, og ventetiden er tre måneder.

– Det mangler en automatikk i dette tilbudet. Jeg ønsker meg egentlig at tilbudet om sexologisk rådgivning blir inkludert som en del av pakkeforløpet for kreft. En slik inkludering ser jeg for meg hadde ført til at pasienter hadde blitt henvist tidligere, og pasientene kunne få hjelp til å forberede seg på at sykdommen og behandlingen kan påvirke seksuallivet negativt. Veldig mange kommer til meg sent i forløpet, ofte med problemstillinger de ikke har vært forberedt på, som smerter under samleie, vanskelig kroppsbilde og problemer i samlivet. Selv om jeg opplever at Kvinneklinikken her er flinke til å henvise, så er det et altså et forbedringspotensial i forhold til at henvisningen gjerne skal komme på et tidligere tidspunkt.