Spørsmål om HPV, HPV-vaksine eller livmorhalsprøve?
Denne uken arrangerte vi webinar om HPV, vaksine og livmorhalsprøve, og spørsmålene var mange. Vi har fått hjelp av en av Norges fremste eksperter på HPV, Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi, UNN, til å svare på en del av de spørsmålene som kom inn i etterkant. Opptaket fra webinaret er også tilgjengelig for de som ikke fikk dette med seg.
Webinar om celleprøver, HPV-test og HPV-vaksine
I webinaret hadde vi med oss Ameli Trope, leder av Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, Ingrid Baasland, gynekolog og forsker på HPV, Sveinung Wergeland Sørbye, patolog og forsker på HPV og Siri Berg, leder av Gynkreftforeningen.
Opptak fra webinaret ser du her:
Sveinung Wergeland Sørbye svarer på spørsmål:
Hvor lenge kan et HPV-virus smittes mellom par?
- Det er store individuelle variasjoner, og det er ikke en eksakt tidslinje for smitteoverføring. HPV kan ligge latent i kroppen i mange år før det forårsaker celleforandringer. Siden HPV-testing i primærscreening ble fullt implementert for alle kvinner 25-69 år først fra 1. juli 2023, er det mulig at noen kvinner med tidligere normale celleprøver nå får påvist HPV. Dette kan skyldes reaktivering av en latent infeksjon eller en persisterende HPV-infeksjon som ikke ble fanget opp av tidligere celleprøver.
Hvilke årskull fikk tilbud om innhentingsvaksinasjon i 2016?
- I Norge har jenter i 7. klasse fått tilbud om HPV-vaksine siden 2009 (jenter født 1997 og senere), og gutter har fått tilbud siden 2018 (gutter født 2006 og senere). Innhentingsvaksinasjonen i 2016 var rettet mot kvinner født i 1991-1996 samt kvinner født 1997 og senere som av ulike årsaker ikke tok HPV-vaksinen da de fikk tilbud i 7. klasse.
Kan kvinner som har hatt livmorkreft og fjernet livmor ta HPV-vaksinen for beskyttelse mot andre kreftformer forårsaket av HPV?
- Ja, kvinner som har hatt livmorkreft og fjernet livmor, kan fortsatt dra nytte av HPV-vaksinen for å beskytte seg mot andre kreftformer forårsaket av HPV. Kvinner som har hatt en type kreft som skyldes HPV, har økt risiko for andre typer kreft forårsaket av samme virus. Det er viktig å merke seg at det foreløpig ikke er gjennomført studier som spesifikt viser effekten av HPV-vaksinasjon etter kreftsykdom med tanke på beskyttelse mot andre typer kreft. Derfor anbefales det å diskutere individuelle helsetilstander med helsepersonell for å ta informerte beslutninger om vaksinasjon etter gjennomgått kreftsykdom.
Vil Norge gå over til Gardasil 9 på sikt?
- Beslutninger om endringer i vaksinestrategier tas av helsemyndighetene basert på kontinuerlig forskning og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale eksperter. Foreløpig benytter Norge den bivalente vaksinen Cervarix. Det er viktig å merke seg at valget av vaksine kan påvirkes av flere faktorer, inkludert anbudsprosessen og hensyn til økonomiske faktorer. Det kommende anbudet i 2024 gir en mulighet for revisjon av vaksinevalget, og det kan være basert på en helhetlig vurdering av kostnad, effektivitet og beskyttelsesomfang, inkludert hensynet til beskyttelse mot kjønnsvorter (kondylomer). Endringer i vaksinestrategien vil bli gjort med sikte på å optimalisere folkehelsen.
Forskjellen mellom Cervarix og Gardasil 9, spesielt med tanke på beskyttelse mot kreft:
- Gardasil 9 dekker flere typer HPV sammenlignet med Cervarix. Mens Cervarix beskytter mot HPV-type 16 og 18 (som er knyttet til livmorhalskreft og andre typer kreft som skyldes HPV), beskytter Gardasil 9 også mot ytterligere fem høyrisiko HPV-typer. Begge vaksinene er effektive, men Gardasil 9 gir en bredere beskyttelse.
Les mer:
Alle voksne over 26 år bør ta HPV-vaksinen, Gynkreftforeningen 22.09.23
Hvem bør ta HPV-vaksinen?, Gynkreftforeningen, 22.12.22
Fakta om HPV
Humant papillomavirus (HPV) er en virusgruppe som består av mer enn 200 ulike typer virus. Cirka 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det estimert at det er omtrent 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, hvorav cirka 100 tilfeller hos menn.
Det er 6,5 prosent av kvinner i alderen 34-69 år som har en pågående HPV-infeksjon og dermed positiv HPV-test når det deltar i Livmorhalsprogrammet. HPV type 16 og 18 utgjør 25 prosent av alle HPV-infeksjoner, men er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.
Fakta om Gardasil 9
Gardasil 9 beskytter mot HPV-type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58.
HPV-type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Vaksinen dekker dessuten to HPV-typer (6 og 11) som er årsak til 90 prosent av alle tilfeller av kjønnsvorter.
De fleste land som hadde Gardasil har byttet til Gardasil 9. Norge byttet fra Gardasil til Cervarix.
Gardasil 9 vs Cervarix
Siden 2009 har jenter i syvende klasse fått tilbud om vaksinering med Gardasil, men i 2017 byttet FHI til vaksinen Cervarix. Høsten 2018 fikk også gutter i syvende klasse tilbud om vaksinering. Norge skiller seg ut, de fleste land som tilbyr HPV-vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet, har valgt Gardasil 9. Protestene mot valget av Cervarix har vært store, men fem år senere har FHI fortsatt ikke gått tilbake på sin avgjørelse. Et av argumentene FHI trekker frem er at beskyttelse mot kjønnsvorter blir vektet mindre enn beskyttelse mot kreft, og de mener at de to vaksinene er helt like i beskyttelse mot kreft.
– Når man ser på hva denne vaksinen faktisk beskytter mot, så ser vi at Cervarix beskytter i veldig stor grad mot de HPV-typene som kan gi kreft i Norge, sa leder for barnevaksinasjonsprogrammet i FHI, Margrethe Greve-Isdahl til NRK 19.10.2021.
Cervarix beskytter altså mot to HPV-typer, som står for 70 prosent av livmorhalskrefttilfellene, mens Gardasil 9 beskytter mot syv høyrisiko HPV-typer, som står for 90 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Store deler av fagmiljøet er uenige i valget FHI har tatt, deriblant Norsk gynekologisk forening.
I 2021 hadde vaksineringen en dekningsgrad på over 90 prosent. Slik programmet med screening og vaksinering er i dag, vil Norge være nede i under 4 per 100 000 tilfeller med livmorhalskreft i 2039.