Informasjon for fastleger
Kvinnelige pasienter kommer hver dag til legen med diffuse symptomer. De fleste av disse har ikke gynekologisk kreft, men de som har det har gjerne gått lenge med symptomer. Andre igjen har knapt nok symptomer før kreften har spredt seg.
Vi har samlet gode råd fra landets fremste eksperter på gynkreftdiagnoser for deg som er fastlege, samt pasienterfaringer fra diagnostisering, som vi håper vil bidra til raskere diagnostisering av gynkreftpasienter.
Diagnosespesifikke brosjyrer
Vi har utviklet diagnosespesifikke brosjyrer for alle de forskjellige gynkreftdiagnosene. Brosjyrene er et viktig bidrag i vårt informasjonsarbeid, og er utformet med særlig tanke på nydiagnostiserte pasienter. Vi sender brosjyrer kostnadsfritt til legekontorer og sykehus.
Vi lytter til pasientene
− Som fastleger er det en selvfølge at vi skal lytte til de symptomer og bekymringer våre pasienter forteller om. Alle gode konsultasjoner bygger på at det er tillit mellom fastlegen og pasienten. Vi må ta det pasienten forteller på alvor og forstå, slik at vi gjør gode vurderinger, sier Marte Kvittum Tangen som er leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Hun er glad for at Gynkreftforeningen har fått med seg spesialister som gjennom denne nettsiden formidler gode råd og kunnskap om noen sykdommer og spesielt filmen om gynekologiske krefttyper kan gi nyttige tips til fastleger.
− Som fastleger er det noen sykdommer vi møter svært få ganger eller aldri i vår praksis. Vi bruker vårt faglige skjønn til å gjøre de utredninger som er de mest nærliggende å tenke på først, men det er viktig at vi også har de sjeldne tilfellene i bakhodet og gjør utredninger for dette når det mest innlysende tilfellene ikke ser helt ut til å stemme, sier hun.
− Pasienthistorier som forteller om personer som føler at de ikke er blitt tatt på alvor av fastlegen sin og som har brukt lang tid på å finne frem til en alvorlig sykdom, skulle hun helst vært foruten. Hun vil likevel ikke akseptere at det i alle disse tilfellene er utført en for dårlig jobb av fastlegen. Noen ganger er det helt riktig å søke etter svar på andre områder enn det som i etterpåklokskapens klare lys viser seg å være fasiten.
− Kampanjen «Gjør Kloke valg» har som mål at vi skal redusere undersøkelser og behandlinger pasientene ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Som fastleger er vi portvoktere for ikke å overbelaste spesialisthelsetjenesten. Det sikrer kapasitet i spesialisthelsetjenesten slik at de som trenger det får de undersøkelser og behandling de har behov for. Det skal alltid være en indikasjon for de prøver vi tar og de henvisninger vi sender, og det å ta prøver for sikkerhets skyld som screening gir ikke bedre helsetjenester. Som fastleger kjenner vi pasientene våre, og tolker de symptomer og plager de kommer med. Gir ikke det første vi prøver et riktig svar, går vi videre og må noen ganger henvise til spesialisthelsetjenesten. Her er nettopp det å lytte til pasientene og gjøre de riktige undersøkelsene det viktige, sier Kvittum Tangen.
Hun opplever at flere og flere pasienter har googlet og hørt om hva ulike symptomer kan være før de kommer til fastlegen. Kampanjer som den Gynkreftforeningen kjører bidrar også til at pasienter blir mer bevisst på når det er riktig å gå til legen.
− Det er viktig at folk får mer kunnskap om når de bør oppsøke fastlegen. Budskapet «kjenn etter!» støtter jeg fullt og helt. Oppsøk fastlegen hvis det har vært symptomer og plager over tid som kjennes unormalt, og så er det viktig å møte en fastlege som tar symptomene på alvor, men pasienten kan ikke kreve den og den utredningen. Det er det vi som fastleger som må vurdere. Fastleger har retningslinjer for hvordan vi skal utrede ulike symptomer, allmennmedisin er et generalistfag og vi søker alltid mer kunnskap om ulike symptomer og sykdommer, sier hun.